Arkiv for juni, 2008

Gratulerer med dagen og velkommen hjem

Astrid og Kjell inviterer, som vanlig, til midtsommerfest på Vervik.  Invitasjonslisten er lang, og vi er 35 mennesker som samles på den store plenen utenfor hytta på Vervik.  Den ligger nydelig til litt oppe i fjellsiden med utsikt til Fogn og resten av Ryfylke.  Området rundt hytta er velstelt.  Og selvfølgelig er alt på G før dagen.  Det er satt opp fire griller, partytelt, stoler og bord.

img_3459b.jpg

Eksempel på gode venninner

Kjell og Astrid har invitert til midtsommer på Vervik i mange år.  I år er det litt spesielt.  Kjell fyller 50, Johannes 10 - og hytta og eiendommen har vært i familiens eie i 70 år.  Jeg har vært på Vervik noen ganger, og føler det nesten som et hjem.  Her har Kjell og jeg sittet og sett natten bli til dag mens vi deler tanker og problemer.  Det var før både Inger og Astrid var med i bildet.  Kjell har alltid vært en god kamerat. Nå blir plutselig gode kamerater 50.  Det er godt jeg holder meg ung.

Far er tilbake fra sjukehus, mor er tilbake fra sykehjem.  CD-innspillingen er ferdig.  Ungene er ferdig med eksamener og skole.  Ingrid har brukt uka som frivillig på Tunza, en internasjonal miljøkonferanse for barn.  Sommeren skal hun arbeide på sykehjemmet.  I tillegg blir det nok tid til litt reising. 

Erlend fikk til bra eksamen.  Nå har Birte dratt på ferie til Hellas.  Mandag begynner han som lagerarbeider på GS Hydro.  Flott lønn og glimrende arbeidsforhold.  Ikke alle som får en sommerjobb rett i fanget.  Og i Birtes fravær blir det litt tid til andre venner også.  I dag er han og jammer sammen med kamerater.

img_3550b.jpg

Margrethe og Lisbeth på besøk

Kristin har ikke fått jobb, men hun skal nok få tjene litt penger hjemme.  Nå er hun sammen med Ingrid og kusinene Margrethe og Lisbeth og bowler.  Adelheid og Frode er i Stavanger i forbindelse med en korpsfestival og et trekkspilltreff.  De bor hos mor og far.  Koselig at søskenbarna får treffe hverandre litt av og til.  Om en uke er det ferie for oss også.

 Inger sitter og ser på et gammelt TV2-program.  Egil Svartdahl besøker sjømannskirken i Singapore.  Programmet er laget før vår tid.  Men det er rørende å se igjen gamle trakter.  Og det er rørende å se hvordan folk tenker.  Når assistenten intervjues på et båtbesøk, kjenner jeg meg VELDIG igjen.  Gleden ved å få lov til å være medmenneske, komme inn i andre menneskers hverdag, og samtidig tanken:  Hvor mye misjonær er jeg egentlig?  Og kanskje handler misjoneringen først og fremst om å være medmenneske.  Å være den som var til stede og brydde seg. 

Svartdahls besøk i Pasir Panjang Road vekker minner i meg som jeg ikke har hatt siden jeg reiste.  Ikke minnene om Singapore, om venner eller om hus og kirke.  Men minner om gleden over å få ha den funksjonen vi hadde.  Minner om gleden over å få lov til å bety noe for andre.  Så trenger vi kanskje påminnelse om at en ikke trenger å jobbe verken i Sjømannskirken eller andre plasser for å være noe for andre.  Fordi det er et livslangt oppdrag for oss alle.

img_3502b.jpg

Ingrid har ikke vennet seg til norsk klima enda…

Grethe sto plutselig på døren i går.  Som om det bare skulle være sånn.  Hun hadde landet få timer før det etter tre år i Houston.  Jane og Jan Helge er kommet hjem etter noen år Singapore.  Da kjenner vi litt på tommheten deres - på alle følelsene og på hvor rart og selvfølgelig det kjennes å plutselig brase inn i den norske hverdagen igjen.

På topp

img_0120.JPG

Aller først noe som er helt topp.  Om ikke så lenge får vi besøk av Maria, hushjelpen vår fra Singapore.  Det blir ikke noe langt besøk, men det viktigste er at hun kommer.  Maria ble noe mer enn en hushjelp.  Hun ble en veldig god og personlig venn - ikke bare for Inger og meg, men også for ungene.  Og jeg gleder meg virkelig til å treffe henne.

 Jeg regner med at vi er på toppen nå, for vi har hatt en del motbakke i det siste.   Natt til mandag måtte far på sykehus i full fart.  Og så lenge han  bidrar så mye til at mor fortsatt kan bo hjemme, så sier det seg selv at vi har hatt hendene fulle den siste tiden.  For å gjøre en lang historie kort:  Far ble utskrevet i dag, har det bra og er frisk.  Men naturlig nok er han litt sliten etter tøffe dager på sykehus.  Mor fikk korttidsopphold på Vålandstunet Sykehjem i 14 dager.  Det skal hun bruke, sånn at far kommer til hektene igjen.  Alt har vel egentlig godt bra, men det er ikke til å komme fra at en reflekterer litt i forlengelsen.

En av refleksjonene går på et helsevesen som stadig får en del pepper.  Vi hadde en lignende situasjon for to år siden.  Og begge ganger har jeg møtt et helsevesen som har levert så det holder.  Begge ganger har de stått på på sykehuset, hjemmesykepleien har stått på som gale, og begge ganger har vi fått korttidsopphold - nesten “just like that”.  Lønninger og ressurser er ikke all verden i norsk helsevesen.  Såkalt satsing blir latterliggjort ved Statsbudsjett og lønnsforhandlinger.  Likevel har vi gjennom våre to hendelser mennesker som byr på seg selv og yter ut over det som kreves - sånn faglig sett.  Jeg håper den siden av helsevesenet også kommer fram.  At det er en masse mennesker i systemet som virkelig prøver å yte sitt beste - nesten på tross av ressurser og lønninger.  Det er bare å ta av seg hatten.

Det er også grunn til å reflektere over mor og far.  En ting er alder og alt det fører med seg.  Men bort sett fra det:  De har holdt sammen i snart i rundt 47 år.  Og de viser fortsatt en hengivenhet og respekt overfor hverandre som mange ektepar kan missunne dem.  Jeg har levd ganske tett på begge de siste dagene, og begge to er genuint opptatt av den andres ve og vel.  Mor og far har hatt sitt.  I over 10 år har hun sittet i rullestol, og blir desverre ikke bedre.  Men hun er krystallklar og har et humør som kunne få en sitron til å bli søt.  Og far er utrolig sprek til å ha passert 70.  Det er flott å se ha de har sammen. 

ingrid-berlin-564.JPG

Ellers har det skjedd en del annet også.  Fredag var jeg i studio og mikset sammen med Kjell.  På kvelden hadde vi “venners venners fest” med Amazing.  Ca 120 gjester og kjempegøy.  Mange sto på og bidro med sitt, men jeg er imponert over vår formann, Per Kåre.  Han får MEG til å virke negativ i forhold, og det er en prestasjon i seg selv.  Det er gøy med Amazing.  Vi har rett og slett blitt en bra gjeng. 

Det er hyggelig å ha en gjeng rundt seg som setter pris på det vi holder på med.  At noen kaller det vi holder på med for Eidsvåg-epoke, etter at vi gjennom tre års korarbeid har brukt tre Eidsvåg-sanger, får være så.  Jeg tror vi har et bredt reportoir som til sammen kan tilfredstille mange.  Hva enkeltmedlemmer liker og ikke liker får være opp til dem.  Og det er helt frivillig å være med oss.  Men noen må vi da gjøre riktig.  For tiden har vi neste 40 kormedlemmer med oss.  Og flere er på vei.  Jeg tror at en får et bra kor ved å ha et bra miljø, og at en får et bra miljø ved å ha et bra kor.  Og et bra kor er et kor som behersker det de holder på med ut i fra de forutsetninger som er tilgjengelige. 

ingrid-berlin-510.JPG

Erlend kom trygt hjem fra Bilbao.  Ingrid har vært en uke i Berlin.  Begge to har hatt det kjempegøy.  Søndag sang og spilte Ingrid og jeg på gudstjeneste i Tasta kirke.  Nå er vi igang med en ny uke med spennende utfordringer.  Og kanskje får dere lese om de også.