Jeg hadde en drøm”, som kanskje Martin Luther King Jr. ville sagt i dag. Jeg hadde en drøm om å komme hjem fra Singapore og bare ha bitte litt å gjøre utenom jobb. Ha tid til lange kvelder foran peisen med min kone, hvitvin og reker. Jeg hadde en drøm om lange turer med Lady, turer i skog og mark i helgene, lange besøk hos foreldre og svigers. Det ble ikke sånn, og det er vel bare Inger og jeg som er overrasket over det. Dere andre kjenner oss for godt.

Helgen, medregnet torsdag kveld, ble omtrent som følger. Torsdag kjørte jeg rett fra jobb for å øve med bandet til voksenkoret Amazing. Helge og Anders på gitarer er fra Tasta. Dag og Jostein på henholdsvis keyboard og trommer bor på Revheim. Selv trakterer jeg bass. Vi øvde på Revheim, og alle sangene vi skulle synge på søndag satt sånn passe da vi dro fra hverandre kl. 19.30. Da var det rett på øvelse med Shout, ungdomskoret som Ingrid leder. Erlend spiller for øyeblikket bass der, og har en drøm om å komme over på trommer. Shout har ikke helt satt seg enda. For eksempel er jeg fortsatt med på keyboard. Nå håper vi at vi snart har fått satt sammen et band som fort kan bli bra. Ingrid gjør for øvrig en kjempejobb med koret. Jeg er stolt av henne.
Fredag var jeg på jobb til kl. 17.30. 18.00 stilte jeg på solistøvelse i Tasta Barnegospel. Vi går i studio neste helg, så her gjelder det å være klare. Og neste morgen var det øvelse for hele koret fra kl. 10.00 til kl. 17.00. Og tro det eller ei: Ikke en av dem som klaget, de øvet og sto på. Og produsenten er nå trygg på at koret kommer til å levere, ikke bare som forventet, men langt over forventet. Hvis CD-prosjektet vårt ikke blir vellykket, er det i hvert fall ikke deres feil. Og ikke er det Inger Hilde og Jan Gunnar sin feil heller. Som produsent har jeg fått romslige rammer og rause arbeidsforhold. De gjør en kjempejobb begge to. Da koker det ned til at hvis ikke prosjektet blir vellykket, så er det min feil. Vi får se. Det er ufattelig hvor fysisk sliten en kan bli av å jobbe en hel lørdag med barnekor. Søndag ville egentlig ikke kroppen stille i Tasta kirke kl. 09.30. Men jeg fortalte den så omtenksomt jeg kunne at det måtte den. og så var det nok en bandøvelse før koret kom kl. 10.00. En ganske brukbar generalprøve før vår første gudstjenesteopptreden. Og opptredenen gikk ikke så verst. Basspillet sto til godkjent, og koret sang slett ikke verst. Først sang vi “Gabriellas song” før prekenen. Og Anne Beate var godt forberedt og hadde preken om nettopp denne sangen. Så var det to sanger under nattverd før vi avsluttet med postludium. Det sto tilgodkjent +. Inger har all grunn til å være fornøyd. Jan Gunnar tok seg av det tekniske, både rigging og kjøring og rydding. Og han var minst like trøtt som jeg var. At han orket. Om kvelden reiste Inger og jeg sammen med Inger Hilde og Jan Gunnar ut til Tananger kirke og hørte et lokalt sammensatt kor fremføre “Befriad” av gode gamle Coralarna. Det var godt å bare være tilskuer. Og det var en fantastisk oppsetting laget avl okale ildskjeler. Litt morsomt å se Dagfinn, Torunn, Sigve og Lars Sigurd være solister på samme scene. Fire kjenninger vi kjenner fra forskjellige sammenhenger. I morgen fyller Erlend 16 år. Mopeden han har kjøpt og satt sammen står i garasjen,han holder på med lappen, og er veldig klar til å bli 16. Det har skjedd mye med Erlend siden vi kom fra Singapore. Han er en glad, trygg og flott gutt som vi setter veldig høyt. Ikke det at han ikke var glad, trygg og flott før, men det har satt seg skikkelig nå. Nå skal vel Birte ha en del av æren for det, men resten av æren skal han ha selv. Gratulerer med dagen, Erlend. Vi er veldig glad i deg. I dag har jeg besøkt mor og far en liten tur. Og gått en tur i skog og mark med Lady. Nå sitter jeg på jobb og “slapper litt av” mellom slagene. Hvitvin og reker får bli en annen gang. Og peis får vi nok aldri. Ikke god tid heller. Vi er nok ikke typen. Skal nok ha litt å holde på med i fritiden. Og selv om det tidvis er travelt, så tror jeg vi får mye igjen for det. Men enkelte ganger lurer en på kor heljå blei av. T-t-t-tog du an?
Jaja - offer for omstendighetene, det bare blei slik eller noen gode valg? Jeg tror på det siste. Ellers er det vel et spørsmål om stort aktivitetsnivå med mye kjekt å gjøre og oppleve gjerne kan kalle for god tid. Og når man får gjøre det sammen med mennesker man trives med, så må det vel kalles god tid?
Ikke det at det å sitte forn peisen også kan være en god tid
Takk for innsatsen, Trygve! - og vi skal være med å ta skylda om dette ikke blir et bra prosjekt - CD-innspilinge altså :-S
Lykke til med CD-innspillingen! Dere er utrolig energiske, begge to! Mye musikk her og; UN Chor øver inn “Messa di Gloria” til svær konsert 17. mai (ingen vet at det er DAGEN - jeg er en av to nordmenn blant 100 andre ikke-nordmenn). Det blir utrolig bra og musikken er bare…… nydelig!!
Her i huset brukes forøvrig nå energien på å gjøre alt klart for at Silva skal fraktes til Norge. Hvis ALT går etter planen, så sitter jeg og Silva på flyet torsdag ettermiddag (altså torsdag sen kveld norsk tid). Da kan du jo sende en tanke til en hund i bur i et temperert lasterom, og en smånervøs “mor” i etasjen over som prøver å hygge seg med KLM sin halvlunkne kyllingrett (det er alltid kylling…). Du vet hvordan det er - det er NESTEN som å sette ungene i lasterommet!.. Og i juni skal vi gå turer i skog og mark i Stavanger.