Trygves blogg

Det var sikkert bra Singapore i går.  17. mai var plutselig falt på en lørdag, og dermed hadde de fleste kolonien fri hele dagen, og det skjer jo ikke så ofte.  Normalt er jo 17. mai arbeids- og skoledag i Løvenes by, men i år og neste år kan en altså feire hele dagen.  Og det ble gjort i går.  Først familiefest i Fort Canning Park, så mottakelse hos ambassadøren og så rekefest på kirka.  Det legger definitivt en annen ro på dagen.  Ikke regnet dagen vekk heller.  Selv fikk vi for første gang på 4 år oppleve den erverdige brannbilen fra 1934 først i togene i en solfylt Stavanger.

Mye var som det var, og mye var helt annerledes.  Det morsomme er at Stavanger oppleves som relativt statisk.  det er nok heller fam. Synnevaag som har forandret seg.  Forsåvidt er det en erkjennelse som vi også har kommet til i andre settinger i forhold til det å komme hjem, men det blir veldig tydelig på en dag som 17. mai.  Jeg mener barnetoget begynner kl. 09.00, brannbilen kjører først, russetog er like dårlig og folketoget like mangfoldig som det har vært.  Og takk å pris så bor vi i byen som har et stort, flerkulturelt arrangement som et av sine hovedarrangementer.  Så når Oslo og andre provinsielle byer har sin flaggdebatt, så har vi hatt kulturelt mangfold 17. mai i mange, mange år.

Så når byen og dagen stort sett er uendret, så er det altså ting som tyder på at det er vi som er forandret.  Let’s face it.  Plutselig har vi store unger.  Det er det mange andre også som har, men i og med at vi hadde dem vekke fra noen viktige år, blir liksom alt så mye tydeligere. Men 17. mai, og fina vere og vår i luften og pølser og is og alt var som det skulle være - vi tok det bare litt forskjellig inn.

Ungene forlangte pølser, gele og is hos farmor og farfar.  Det fikk de.  Alle tre gikk i barnetoget.  Kristin med Teinå skole, iskald da hun passerte oss etter å ha stått og ventet på Domkirkeplassen før toget.  Erlend  gikk også for Teinå, i dress, og som vanlig med Birte innen rekkevidde.  I over et halvt år har Birte dukket opp stadig oftere, og det er kjempetrivelig.  De var rett og slett kjempeflotte der de gikk.  Ingrid gikk i bunad for første gang, og så nydelig ut.  Det er nok bare pappa som synes at solbriller og bunad ikke hører sammen.

Det var noe veldig norsk over å feire 17. mai i Singapore, men det var godt å være hjemme og feire igjen også.  Tradisjoner kan skapes, men noen tradisjoner skal få være der, sånn som de har vært i alle år.   Og selv om det ikke var 34 grader, så skinte solen fra samme himmel.