Trygves blogg

Astrid og Kjell inviterer, som vanlig, til midtsommerfest på Vervik.  Invitasjonslisten er lang, og vi er 35 mennesker som samles på den store plenen utenfor hytta på Vervik.  Den ligger nydelig til litt oppe i fjellsiden med utsikt til Fogn og resten av Ryfylke.  Området rundt hytta er velstelt.  Og selvfølgelig er alt på G før dagen.  Det er satt opp fire griller, partytelt, stoler og bord.

Eksempel på gode venninner

Kjell og Astrid har invitert til midtsommer på Vervik i mange år.  I år er det litt spesielt.  Kjell fyller 50, Johannes 10 - og hytta og eiendommen har vært i familiens eie i 70 år.  Jeg har vært på Vervik noen ganger, og føler det nesten som et hjem.  Her har Kjell og jeg sittet og sett natten bli til dag mens vi deler tanker og problemer.  Det var før både Inger og Astrid var med i bildet.  Kjell har alltid vært en god kamerat. Nå blir plutselig gode kamerater 50.  Det er godt jeg holder meg ung.

Far er tilbake fra sjukehus, mor er tilbake fra sykehjem.  CD-innspillingen er ferdig.  Ungene er ferdig med eksamener og skole.  Ingrid har brukt uka som frivillig på Tunza, en internasjonal miljøkonferanse for barn.  Sommeren skal hun arbeide på sykehjemmet.  I tillegg blir det nok tid til litt reising. 

Erlend fikk til bra eksamen.  Nå har Birte dratt på ferie til Hellas.  Mandag begynner han som lagerarbeider på GS Hydro.  Flott lønn og glimrende arbeidsforhold.  Ikke alle som får en sommerjobb rett i fanget.  Og i Birtes fravær blir det litt tid til andre venner også.  I dag er han og jammer sammen med kamerater.

Margrethe og Lisbeth på besøk

Kristin har ikke fått jobb, men hun skal nok få tjene litt penger hjemme.  Nå er hun sammen med Ingrid og kusinene Margrethe og Lisbeth og bowler.  Adelheid og Frode er i Stavanger i forbindelse med en korpsfestival og et trekkspilltreff.  De bor hos mor og far.  Koselig at søskenbarna får treffe hverandre litt av og til.  Om en uke er det ferie for oss også.

 Inger sitter og ser på et gammelt TV2-program.  Egil Svartdahl besøker sjømannskirken i Singapore.  Programmet er laget før vår tid.  Men det er rørende å se igjen gamle trakter.  Og det er rørende å se hvordan folk tenker.  Når assistenten intervjues på et båtbesøk, kjenner jeg meg VELDIG igjen.  Gleden ved å få lov til å være medmenneske, komme inn i andre menneskers hverdag, og samtidig tanken:  Hvor mye misjonær er jeg egentlig?  Og kanskje handler misjoneringen først og fremst om å være medmenneske.  Å være den som var til stede og brydde seg. 

Svartdahls besøk i Pasir Panjang Road vekker minner i meg som jeg ikke har hatt siden jeg reiste.  Ikke minnene om Singapore, om venner eller om hus og kirke.  Men minner om gleden over å få ha den funksjonen vi hadde.  Minner om gleden over å få lov til å bety noe for andre.  Så trenger vi kanskje påminnelse om at en ikke trenger å jobbe verken i Sjømannskirken eller andre plasser for å være noe for andre.  Fordi det er et livslangt oppdrag for oss alle.

Ingrid har ikke vennet seg til norsk klima enda…

Grethe sto plutselig på døren i går.  Som om det bare skulle være sånn.  Hun hadde landet få timer før det etter tre år i Houston.  Jane og Jan Helge er kommet hjem etter noen år Singapore.  Da kjenner vi litt på tommheten deres - på alle følelsene og på hvor rart og selvfølgelig det kjennes å plutselig brase inn i den norske hverdagen igjen.