I løpet av noen få uker har vi hatt de fire årstider her. Kanskje var det det jeg savnet mest i Singapore - årstider, variasjoner, mektige naturkrefter, alt som gjør oss små og Guds skaperverk stort. Stavanger har vært 10-12 grader, strålende sol og blå himmel, Stavanger har vært snø og sludd, uframkommelige veier og innesnødde mennesker, Stavanger har vært snøklokker og krokus, Stavanger har vært høst med storm og piskende regn.
Samtidig har naturkreftene også vist seg fra det mest usympatiske. Fem mennesker er fortsatt savnet etter raset i Ålesund. En by er hardt rammet og folk står maktesløse og spørrende igjen. Og midt oppe i det står Anstein prest, som vi ble kjent med i Singapore. Anstein med all sin humor og entusiasme som nå skal ta seg av et helt samfunn i sorg. Det tror jeg Anstein klarer helt flott. Likesom Torbjørn Holt nok gjør en glimrende jobb i arbeidet etter det meningsløse studentdrapet i London. Torbjørn som satt på terassen i Singapore og drakk kaffe og pustet ut etter lange tsunamidager. Vi var heldige å få treffe en del mennesker gjennom vårt arbeid i Sjømannskirken som vi nok ikke hadde truffet ellers. Og midt oppi det hele, der jeg ser både Anstein og Torbjørn i møte med sørgende mennesker, tenker jeg: Hvem ber for dem? Hvem trøster dem når det er for tungt? Og så tenker jeg at det er flott å se hvordan mennesker vokser når det kreves av dem. Og så vi når det blir krevet…
Ingrid hadde en fantastisk påske i Singapore, men slet nok litt med at Singapore var “hjemme”, og ikke en plass hun besøkte. Selv gleder jeg meg til å komme til Singapore i september. Og inntil da, har vårt opphold i Løvenes by gitt oss så utrolig mye som vi enda høster frukter fra - og det vil vi nok gjøre resten av livet. Og i fruktkurven ligger en liten frukt som både Inger og jeg setter veldig pris på. Stadig når vi er inne på Facebook ligger det en hilsen eller en kommentar fra Hilde. Og det er kommentarer som gir varme og glede og mye humor. Akurat sånn Hilde er. Hilde var en god venn i Singapore, men både Inger og jeg nevner stadig kontakten med henne og hvor hyggelig det er.
I kveld skal vi for første gang presentere nytt Tasta Barnegospelstoff for publikum. Det er spennende - så spennende at jeg faktisk dropper Vikings kamp mot Godset. Det som kjenner meg, vet at det sier en del. Prosessen rundt CD-en er veldig givende. Nå har vi hatt musikere i studio, vi holder på å forberede koret på arrangementene og snart skal vi ha innspilling med dem og. Wow - dette blir flott
Vi ser at dagene går vannvittig fort. Kanskje fordi aktivitetsnivået vårt er ganske så høyt. Og av og til tenker jeg med meg selv: Rekker vi å ta vare på øyeblikkene? Forsvinner gullkornene og de flotte stundene i travelheten? Og ser i skjønnheten i alt vi opplever? Og i det mer trivielle? Det er ikke sommer alltid, men det er likevel mye flott resten av året også. Og det finnes ikke dårlig vær, det handler bare om hvordan en kler seg.
